av Anders K. Christiansen | 9. februar, 2011  

Har han sviktet en døende mann?

I TRØBBEL IGJEN: Riccardo Ricco, her fra Tour de France i 2008. Foto: AP

I TRØBBEL IGJEN: Riccardo Ricco, her fra Tour de France i 2008. Foto: AP


I går måtte jeg gni meg i øynene. Igjen.

For dersom det virkelig stemmer at sykehusinnleggelsen av Riccardo Ricco skyldes en mislykket blodoverføring, som han skal ha innrømmet, så har pur dumskap fått et nytt ansikt.

Ifølge italienske medier skal helsesituasjonen ha vært svært alvorlig da Ricco ankom sykehuset. På det tidspunktet hadde han visstnok allerede proppet kroppen full av sitt eget blod – som var lagret i kjøleskapet i 25 lange dager.

Jeg har lyst til å skrive at det «nesten ikke er til å tro». Men selvfølgelig tror man på rapportene fra Italia. For «ingen» har i realiteten hatt tiltro til Ricco, som testet positivt på CERA under Tour de France i 2008, og sørget for en gedigen skandale i sykkelsporten.

«Kobraen» fikk kontrakt med Vacansoleil etter comebacket sitt og lovet på tro og ære at han skal sykle ren. Likevel uttrykte alle en solid dose skepsis. For mens andre dopingryttere i det minste forsøkte å fremstå som angrende syndere, hadde Ricco stort sett svart med en irriterende arrogant taushet etter at han gikk i baret.

Mark Cavendish brukte følgende ord før Riccos comeback: «Det er som om en parasitt er tilbake i sporten. Det handler ikke om hva han gjorde, for alle kan gjøre en feil. Men han ser ikke på det som en feil. Han angrer ikke engang».

Én mann var imidlertid villig til å gi gjøkungen en ny sjanse: Antidopingtreneren Aldo Sassi.

Ren gjetning fra min side: Sassi sitter i dag i himmelen uten å vite om han skal le eller gråte.

Den italienske treneren har vært viden kjent for å ha tatt et klart standpunkt i forhold til doping. Han var respektert for dette, og hadde en mann som Cadel Evans – døpt «Mr. Clean» – i stallen sin.

Så ble det kjent at Sassi kjempet en helt annen kamp på det personlige plan: Han hadde svulst på hjernen. Noe av det siste han gjorde her i livet var likevel å ta Ricco inn under sine vinger i høst. Han ville gi landsmannen en siste sjanse. En mulighet til å vise at han kunne sykle uten doping i kroppen.

- Hvis mine gutter doper seg, vil det være en enda større smell enn svulsten i hodet mitt, sa Sassi.

Og:

- Jeg vet at jeg risikerer ryktet mitt, men noen ganger må du stille opp for en viktig sak.

Han døde dessverre i midten av desember, bare 51 år gammel.

I dag vet vi at han trolig – kanskje – ble lurt trill rundt av Riccardo Ricco. Kobraen har i så fall kynisk benyttet seg av ryktet til en kjent, og døende, antidopingforkjemper for å komme seg tilbake i sykkelsporten. Vel vitende om at han fortsatt jukset.

Det lukter ikke bare vondt. Smaken er om mulig like kvalmende.

Riccardo Ricco sa følgende til Cyclingnews etter at dopingdommen var ferdigsonet:

«Kobraen er død. Tror du meg ikke? Det er sant!».

Kjære Riccardo: Dersom de siste rapportene fra Italia stemmer, så tror jeg deg.

@VGNettAnders

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Anders K. Christiansen | 27. januar, 2011  

Bør Bjarne sparke Contador?

DOUBLE-TROUBLE: Bjarne Riis og Alberto Contador tar bladet fra munnen fredag ettermiddag. Foto: AFP

DOUBLE-TROUBLE: Bjarne Riis og Alberto Contador tar bladet fra munnen fredag ettermiddag. Foto: AFP


Biff eller ikke biff: Alberto Contador (28) er ilagt ett års utestengelse fra sykkelsporten etter funn av clenbuterol i kroppen hans i fjor sommer.

Dermed har Contador klart det mesterstykke å bli utstengt i tre utgaver av Tour de France i løpet av seks år – av tre forskjellige årsaker:

I 2006 var det Operation Puerto-skandalen som hindret ham å sykle rittet, selv om han senere ble frikjent. I 2008 var hele Astana-laget hans uønsket, etter at laget var involert i en dopingskandale året før. Og i 2011 er hovedpersonen selv altså utestengt på grunn av eget misbruk.

STRIPPES FOR TDF-SEIER: Men Alberto Contador kan anke straffen. Foto: AP

STRIPPES FOR TDF-SEIER: Men Alberto Contador kan anke straffen. Foto: AP

I morgen ettermiddag setter spanjolen seg ned med pressen på Hotel Son Net i Palma på Mallorca. Ved siden av ham kommer Saxo Bank-boss Bjarne Riis til å sitte med et alvorlig drag over ansiktet. For nå har dansken for alvor fått ett dilemma han gjerne ville vært foruten:

Skal han sparke Alberto Contador etter den ferske dopingdommen?

De fleste, om ikke alle, profesjonelle sykkellag har klausuler i kontrakten som gjør det mulig å kvitte seg med dopingtatte ryttere. Og Saxo Bank, paradoksalt nok anført av den tidligere doperen Bjarne Riis, har frontet seg selv som et foregangslag i kampen mot bruk av doping.

Dermed er det naturlig å tenke seg at dansken setter hardt mot hardt i morgen ettermiddag.

Men så enkel er kanskje ikke saken. For Bjarne Riis er under et voldsomt press. Da laget hans holdt på å gå ad undas i fjor, reiste Ørnen fra Herning seg atter en gang. Han fikk reforhandlet sponsoravtalen med Saxo Bank, og signerte like godt verdens beste etapperytter: Alberto Contador.

Uker senere kom nyheten om at spanjolen hadde testet positivt på en svært liten dose clenbuterol.

Da var det allerede klart at store deler av Saxo Bank-laget hadde dolket Riis i ryggen, til fordel for et eget lag fra Luxembourg. Riis har altså bare Contador å lene seg på. Richie Porte er et sammenlagthåp for fremtiden – men ingen reell utfordrer i verdens største sykkelritt allerede i år.

LER HAN TIL SLUTT? Andy Schleck er Tour-vinner 2010 dersom dommen mot Contador blir stående. Foto: AFP

LER HAN TIL SLUTT? Andy Schleck er Tour-vinner 2010 dersom dommen mot Contador blir stående. Foto: AFP

Så da gjenstår det å se hvordan Riis skal løse denne floken, uten å tape ansikt.

Mitt lite gjennomtenkte råtips: Han kommer til å uttrykke skuffelse over dommen, gjenta at han tror Contador er uskyldig – og eventuelt understreke at saken har sin opprinnelse førl Contador meldte overgang til Saxo Bank-laget.

På den måten starter han med blanke ark i det danske laget.

Nå hører det med til historien at Contador kan anke avgjørelsen om ett års utestengelse. Og det tror jeg han kommer til å gjøre – uten at jeg tror han sykler Tour de France i sommer av den grunn.

For egentlig bør han være fornøyd med ett års utestengelse. De fleste får to år – og mange etterlyser i dag en forklaring på hvorfor 28-åringen fra Madrid slipper såpass «billig».

For dersom man mener at han er skyldig, som man åpenbart mener siden han straffes, så er to års utestengelse «normalen» i dopingsaker.

En titt på Dopinglist.com viser at det har vært 66 fellende dommer for clenbuterolbruk i sportsverden de siste ti årene. Det store flertallet av dem som ble tatt fikk faktisk to års utestengelse.

Nå vil kanskje Alberto Contador si at denne informasjonen ikke berører ham, siden han anser seg selv som fullstendig uskyldig. Men selv om det til stadighet trekkes frem hvor komplisert saken er, og det faktum at spanjolen har benyttet seg av et kobbel av eksperter, så koker det likevel ned til følgende i mine øyne:

* Han klarer ikke å bevise for verden – på en troverdig måte – hvordan det forbudte stoffet har kommet inn i kroppen hans.

* I sportsverden er det slik at idrettsutøveren selv som har ansvaret for hvilke stoff som finnes i kroppen.

Og voila: Alberto Contador har et problem.

Akkurat som Bjarne Riis.

Fredag klokken 16.00 snakker begge to til verdenspressen på ferieøya Mallorca. Det blir neppe noen lystig danskspansk palmeprat.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Anders K. Christiansen | 21. januar, 2011  

Uskyldig offer for doping-hevn?

TOUR-NEI: Carlos Sastre får ikke sykle årets Tour. Bildet er fra 2008, da spanjolen vant rittet. Foto: AFP

TOUR-NEI: Carlos Sastre får ikke sykle årets Tour. Bildet er fra 2008, da spanjolen vant rittet. Foto: AFP


Hverken tidligere vinner Carlos Sastre eller vinnerkandidat Denis Mentsjov får lov til å sykle årets Tour de France. Det er klart etter at Geox-laget ikke ble invitert til verdens største sykkelritt i går.

Ryktene har svirret i lang tid, og sånn sett var det ingen bombe i sykkelmiljøet. Men når Tour-ledelsen velger å invitere et lag som Saur-Sojasun, som er oppsiktsvekkende mye svakere enn Geox, så dukker det store spørsmålet opp: Hvorfor?

Selv uten Saur-Sojasun ville Frankrike ha vært representert med fire lag i rittet.

Jeg hører til dem som det siste døgnet har spekulert i om svaret skyldes en snart tre år gammel dopingskandale.

Men først:

I 2007 sørget Astana-rytter Alexandre Vinokourov for en gedigen skandale da han gikk i dopinggarnet under Tour de France. Året etter ble laget nektet innpass i trekursrittet – selv om både ledelsen og lagkapteinene var byttet ut.

Det var Tour-boss Christian Prudhomme sin måte å si «takk for sist» på. Han statuerte et eksempel. At fjorårsvinner Alberto Contador var klar for Astana, fikk så være, mente Prudhomme.

Skandalen var imidlertid om mulig enda større året etter. For i 2008 tidvis føk Saunier Duval-duoen Riccardo Ricco og Leonardo Piepoli oppover fjellsidene. At noe var alvorlig galt kom etter hvert for en dag.

Dette skjedde to år etter Operation Puerto og året etter skandalene i 2007. Sykkelsporten lå allerede nede for telling da Saunier Duval forlot Tour de France i skam allerede før rittet var ferdigsyklet.

Lagsjefen i Saunier Duval den gangen: Mauro Gianetti.

Lagsjef i Geox-laget i dag: Mauro Gianetti.

I 2009 og 2010 ble Saunier Duval omdøpt til henholdsvis Fuji-Servetto og Footon-Servetto. Men i disse årene sto Tour de France-ledelsen uten mulighet til å hindre Gianetti deltakelse, på grunn av en internasjonal avtale fra 2008: Som ProTour-lag hadde de gratisbillett til rittet.

Foran årets sesong byttet laget til Gianetti navn nok en gang: Geox-TMC hentet to store profiler som Carlos Sastre og Denis Mentsjov, og tok det som en selvfølge at de ville få ProTour-status, som igjen ville gi dem innpass i et ritt som Tour de France.

Når UCI likevel sa nei, så bød muligheten seg for Christian Prudhomme. For nå var ikke Maruo Gianettis mannskap lenger automatisk kvalifisert for Tour de France. Og dermed kunne ASO-lederen nok en gang si «takk for sist».

Gianetti langet ut mot UCI i høst, da sykkelforbundet nektet Geox-laget ProTour-status. Han fortalte om hvordan han hadde sparket Riccardo Ricco fra laget i sin tid, og hvordan han hadde hentet en ren rytter som Carlos Sastre.

Sannheten er at Gianetti selv har en mildt sagt brokete fortid. I 1999 svevde han mellom liv og død på sykehus i 10 dager, etter å ha eksperimentert med en kreativ blodoverføring.

Den store taperen i dette spillet heter Denis Mentsjov. Han har vært på pallen i Tour de France to ganger tidligere, og virker å være én av ytterst få – om noen – som kan gi Andy Schleck kamp til sommeren. Carlos Sastre har jeg ikke lenger den helt store troen på i Touren.

Jeg diskuterte denne saken med noen av dere på Twitter i går. Dere etterlyste en mer konsekvent linje fra ASO sin side. Og jeg kan godt være enig. Men jeg skjønner likevel Christian Prudhomme.

For når man har invitert en bekjent på fest både én og to ganger, og opplevd at vedkommende har rasert leiligheten din begge gangene – da sier magefølelsen «nei» neste gang du skal sende ut en invitasjon.

@VGNettAnders

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Anders K. Christiansen | 18. januar, 2011  

Her er årets bitreste «sykkelkrig»

BITRE RIVALER: André Greipel vant 41 seirer i 2009 og 2010. Det imponerer ikke tidliere lagkompis Mark Cavendish (t.h.). Foto: PA og AFP

BITRE RIVALER: André Greipel vant 41 seirer i 2009 og 2010. Det imponerer ikke tidliere lagkompis Mark Cavendish (t.h.). Foto: PA og AFP


Endelig: Tour Down Under er i gang. Sykkelsesongen er i gang. Det er vel unødvendig å si det, men forventningene er – som alltid på denne tiden av året – enorme.

Noe av det jeg fryder meg mest over i dag, er den spektakulære hatkampen mellom stjernespurterne Mark Cavendish og André Greipel. Halleluja for et bikkjeslagsmål det kommer til å bli.

Årsaken er åpenbar. De siste årene har duoen syklet på samme lag – inntil nå. Begge har sanket inn den ene seieren etter den andre, i hver sine ritt for HTC Columbia.

Og naturligvis: De tåler helt åpenbart ikke trynene på hverandre.

I fjor startet uvennskapet med at Greipel kritiserte Cavendish sin innsats i Milan-Sanremo. Deretter fulgte Cavendish opp med å si at «Jeg i dårlig form, er fortsatt en bedre rytter enn Greipel». Og på det pubertale nivået har forholdet vært i lang tid.

At Greipel har vunnet vanvittige 41 ritt på de to siste sesongene, overbeviser ikke «Cav». Han har derimot påpekt, med rette for så vidt, at mange av rittene er av en annen kvalitet enn de han selv har syklet.

- Jeg og Greipel er elskere

Om noen skulle være i tvil: Et slikt forhold mellom to lagkamerater er sjelden vare. Til slutt gikk det som det måtte gå: André Greipel meldte overgang til Omega Pharma-Lotto før årets sesong.

I Tour Down Under i disse dager, møtes dermed Greipel og Cavendish i spurtene for første gang siden 2006. Da sistnevnte fikk spørsmål om når han sist pratet med Greipel av en journalist før rittet, svarte briten at «det husker han ikke». Deretter tok han – med et smil om munnen – i bruk en form for sarkasme som vitner om et iskaldt forhold til sin tyske rival:

- Jeg og Greipel er faktisk elskere. Sånn nå har dere overskriftene deres…

Når hatforholdet mellom de to egentlig startet, er ikke godt å si. Begge virker å være spesielt utstyrt med en helt særegen spurtmentalitet, der det mentale jaget etter å vinne er både påfallende og slitsomt for deler av omgivelsene.

Beskriver krangel i selvbiografien sin

Mark Cavendish beskriver i selvbiografien «Boy Racer» en krangel med Greipel tilbake til 2008:

Under taktikkmøtet før rittet Etoile de Besseges tok sportsdirektør Allan Peiper ordet, og sa at laget skulle satse på en spurt, og kjøre for Columbia-lagets raskeste mann. Cavendish kikket rundt seg i bussen, og konkluderte raskt med at det var ham selv.

Etter et par sekunders kunstpause, fortsatte Peiper:

- Så da jobber vi for Greipel i dag, folkens.

Bloggen fortsetter under bildet!

SJELDENT BILDE: I basen til Scanpix er dette det siste bildet av Greipel og Cavendish sammen. Det  er fra 2008, da Greipel vant den 17. etappen i Giroen.

SJELDENT BILDE: I basen til Scanpix er dette det siste bildet av Greipel og Cavendish sammen. Det er fra 2008, da Greipel vant den 17. etappen i Giroen.


Å si at Cavendish ble lite fornøyd, er naturligvis ikke å ta hardt i. Briten fra Isle of Man forsto ingenting. Men som han skriver:

«Det er bare én ting et sykkellag med et budsjett på 120 millioner kroner liker mindre enn en feit, munnrapp 21-åring. Det er en feit, munnrapp 21-åring som ikke følger ordre».

Etappen endte med at Cavendish skulle dra opp Greipel til en spurt på oppløpet. Briten påstår at han gjorde en god jobb, men at Greipel likevel ikke var i nærheten av å følge ham. Til slutt endte Cav på andreplass, fordi han var sjanseløs på å spurte helt inn til mål, mens Greipel endte lenger bak i leksa.

Lagledelsen var rasende. Og ikke minst: Andre Greipel var rasende.

- Cavendsih! Du spurter bare for deg selv! Egoist! freste tyskeren.

- Hva snakker du om? Jeg kjørte et opptrekk for deg.

- Nei, nei. Du spurter for deg selv. Din egoistiske drittsekk!

- Jeg kjørte opptrekk, for faen. Hva faen snakker du om? sier Cavendish – som likevel innrømmer at han tenkte følgende før rittet: Dersom han gjorde en god jobb og Greipel vant, ville det bare styrke ledelsens tro på at tyskeren var den raskeste av dem.

Ikke skikkelig duell i Australia?

Forventningene til duellen mellom Greipel og Cavendish, nå på hvert sitt lag, har derfor vært store før Tour Down Under. Etter at Matt Goss (HTC-Highroad) har vunnet både søndagens kriteriumsritt og dagens førsteetappe, tyder mye likevel på at sykkelverden må vente på at de to kamphanene skal måle krefter.

For mens Greipel spurtet inn til andreplass i morges norsk tid, så virker Cavendish å være komfortabel med at lagkamerat Goss vinner på hjemmebane i Australia. «Cav» vet bedre enn de fleste hvor avhengig han er av et godt lag senere i sesongen.

Derfor utviser han trolig en porsjon «smartness», og lar hjelperytter Goss nyte livet i rampelyset, i disse dager.

Men krigen mot Greipel kommer til å bryte ut. Det er bare snakk om tid.

@VGNettAnders

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Anders K. Christiansen | 24. november, 2010  

Armstrongs «hemmelige» identitet

HER ER JUAN PELOTA: Lance Armstrongs dekknavn er etter hvert godt kjent. FOTO: AFP

HER ER JUAN PELOTA: Lance Armstrongs dekknavn er etter hvert godt kjent. FOTO: AFP

Man kan si mye om Lance Armstrong, det har jeg selv gjort i denne bloggen de siste månedene. Meningene om hvorvidt syklisten har jukset seg til topps eller ikke, er mange. Og for å ha sagt det først som sist i dette innlegget: Jeg skal la den debatten ligge i denne omgang.

Men at Armstrong har et snev av selvironi, virker hevet over enhver tvil.

Et eksempel er hans eget alter ego – «Juan Pelota».

Navnet skal Armstrong ha brukt når han har hatt behov for anonymitet gjennom en årrekke. Hvor mange hoteller som har hatt en Juan Pelota boende hos seg opp gjennom årenes løp, vites ikke. Men ryktene forteller at tallet er høyt.

Lance Armstrong er superkjendis hvor enn han beveger seg. Når Juan Pelota ringer og bestiller et rom, er ikke hysteriet like påfallende.

Historien bak navnet

Juan Pelota virker kanskje å være et hvilket som helst navn ved første øyekast. Så feil kan man ta. Valget er nemlig nøye gjennomtenkt fra Armstrong sin side.

I 1995 fikk amerikaneren diagnosen testikkelkreft, med spredning til andre deler av kroppen. Sjansen for å dø var overhengende, inntil legene reddet Armstrongs liv. I den prosessen ble én av 38-åringens testikler fjernet. Og det er inspirasjonen til Juan Pelota.

«Juan» uttales noe bortimot «One» på spansk. «Pelota» betyr ball.

Har egen Twitter-profil

Twitter har Armstrong i dag vanvittige 2,7 millioner followers. Nettjenesten har imidlertid også registrert en bruker med navn Juan Pelota.

Han må nøye seg med drøyt 5 800 følgesvenner og beskriver seg på følgende måte: «Retired. Raisin’ 5 kids. I swim, I bike, I run. I travel. I fight cancer. And I like cold beer».

Det er viden kjent, men ikke offisielt, at Armstrong står bak Twitter-profilen Juan Pelota. I forrige uke sendte han et spark til den føderale agenten, Jeff Novitzky, som etterforsker Armstrong og US Postal-laget for dopingbruk. Novitzky befinner seg for tiden i Europa, men kritiseres av Armstrongs advokater for å kaste bort skattebetalernes penger.

«Hei, Jeff. Hvordan er de firestjerners hotellene og businessklassen på flyet? Hva mer trenger du?», skrev Juan Pelota.

Epost-tabbe i fjor

Om Juan Pelota har fått lov til å leve i fred og fordragelighet i en årrekke, så ble han brått kjendis i fjor vår. Da ble pågangen i overkant stor, etter at pappa Armstrong serverte en Twitter-tabbe som fikk mange til å trekke på smilebåndet.

Sykkelkongen skulle publisere to treningsvideoer på YouTube, da teknikken sviktet på den populære nettjenesten. Seerne som klikket på videoene fikk beskjed om at noe var galt, og at de kunne kontakte personen som hadde lagt ut filmen gjennom epostadressa jp@livestrong.org.

På det tidspunktet hadde Armstrong «bare» 700 000 følgesvenner på Twitter. Det var mer enn nok til at epostkassa hans ble fylt opp av post fra overlykkelige fans som skjønte at de hadde fått tak i kontaktinformasjon til sin store helt.

22 minutter etter at 38-åringen hadde postet en link til YouTube-videoen på Twitter, skrev han:

«Doh. Videoen fungerer ikke, og epostadressen min ble sent ut til 700 000 av dere. Ha!» – etterfulgt av «Dette var den mest interessante timen jeg har hatt siden jeg startet på Twitter. Klassisk.».

Senere fulgte han opp med en konkurranse på Twitter: Hva står «JP» for?

Svaret avslørte han noe senere: Juan Pelota.

PS! Juan Pelota er også navnet på kafeen i Armstrongs sykkelbutikk, «Mellow Johnny’s», i Austin, Texas.

@VGNettAnders

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Anders K. Christiansen | 17. november, 2010  

Historien om verdens mest kontroversielle dopingprøver

FÅR ALDRI FRED: Lance Armstrong, her i 1999, jages av etterforskere i hjemlandet USA. Foto: AP

FÅR ALDRI FRED: Lance Armstrong, her i 1999, jages av etterforskere i hjemlandet USA. Foto: AP

Så er det bekreftet: De føderale agentene som går Lance Armstrong og US Postal i sømmene, har møtt både Interpol og franske antidopingmyndigheter på europeisk jord.

Innholdet i samtalene kan vi bare spekulere i, men at Jeff Novitzky og resten av den amerikanske delegasjonen er interessert i hva som skjedde i 1999, synes å være hevet over enhver tvil.

Og den historien er like fascinerende som den er kontroversiell:

I 1999 fantes det ikke noen test som kunne avsløre bruken av det forbudte stoffet EPO. En rekke dopingprøver fra dette året ble likevel lagret, slik at de kunne testes på nytt for forbudte stoffer – i forskningsøyemed – i fremtiden.

Dette arbeidet startet i desember 2004, og et halvt år senere trykket L’Equipe en omfattende sak under tittelen «Armstrongs løgn» – der avisen hevdet å kunne bevise at amerikaneren brukte EPO i 1999.

Historien bak saken, som er skrevet av journalist Damien Ressiot, er mildt sagt spenstig. Og får den noen gang konsekvenser for Armstrong, minner den meg langt på vei om «sportsjournalistikkens Watergate»:

Ressiot fikk av gode kilder vite at 12 av de urinprøvene fra 1999 som var testet på nytt, inneholdt EPO. Han fikk også utdelt testskjemaer som viste dette.

Problemet var likevel følgende: Resultatene inneholdt ikke navnet på rytterne som var testet. Navnene var erstattet med en kode, i dette tilfellet et nummer, slik at de som analyserte prøvene på laboratoriet ikke skulle vite hvilken rytter de jobbet med.

FORSIDEN: Slik så L'Equipes forside ut 22. august 2005. Foto: AP

FORSIDEN: Slik så L'Equipes forside ut 22. august 2005. Foto: AP

Damien Ressiot ga imidlertid ikke opp. Arbeidet hadde tvert imot så vidt begynt.

Vel vitende om at et flertall av rytterne i Tour de France hadde en eller annen form for dispensasjon til å bruke ulike medisiner som står på dopinglista, kontaktet han Det internasjonale sykkelforbundet (UCI).

Lance Armstrong hadde offentlig sagt at han ikke hadde noe slik dispensasjon. Ressiot oppfordret derfor UCI til å gi ham innsyn i amerikanerens dopingskjemaer fra 1999, slik at han kunne bevise dette.

Franskmannen tok med andre ord «en spansk en»: Han påsto å handle i den hensikt å «frikjenne» Armstrong.

Etter flere måneders arbeid, bet daværende UCI-president Hein Verbruggen på agnet: På telefon fra Kina ga han uttrykk for at han var positiv, men at avgjørelsen til syvende og sist var Lance Armstrong sin. Sportsdirektør Johan Bruyneel skal ha vært svært negativ til å samarbeide med Ressiot, men Armstrong lot seg likevel med tid og stunder overtale.

Damien Ressiot fikk, med støtte fra UCIs presidenten og Lance Armstrong, fritt spillerom til dopingskjemaene fra 1999. De lå lagret i UCI-hovedkvarteret i Sveits – og ble overlevert den franske journalisten personlig under et møte på over to timer.

Og nå kom gjennombruddet, ifølge Ressiot: For på dopingskjemaene til Lance Armstrong sto også «koden» hans oppført. Og den kunne L’Equipes journalist koble opp mot de 12 positive dopingprøvene fra 1999.

I seks av tilfellene samsvarte, ifølge Ressiot, kodene på de to skjemaene. Og da var førstesidesaken til L’Equipe et faktum.

Bloggen fortsetter under bildet!

DOPINGSKJEMAET: Her er et av dopingskjemaene fra 1999-Touren som Ressiot fikk ut. Rytterkoden til Armstrong er ringet ut.

DOPINGSKJEMAET: Her er et av dopingskjemaene fra 1999-Touren som Ressiot fikk ut. Rytterkoden til Armstrong er ringet ut.

Armstrong har alltid nektet for å ha brukt forbudte stoffer – og ristet på hodet også denne gangen. Sykkellegenden sa at «dette enten ikke var hans urin eller at noen har trikset med dopingprøvene for å ta ham».

At det ikke er hans urin virker, på meg, vanskelig å kjøpe.

At noen skal ha trikset med dopingprøvene virker enda mindre sannsynlig. Iallfall dersom ikke flere instanser har samarbeidet om galskapen.

De som analyserte prøvene ante ikke hvilken rytter de jobbet med. I boken «From Lance to Landis» skriver The Sunday Times-journalist David Walsh litt om sjansen for at de med suksess kan ha plantet bevis i samtlige av Armstrongs dopingprøver i blinde:

Den første dagen Armstrongs dopingprøve skal ha vært positiv, inneholdt også de tre andre dopingprøvene EPO. Dermed var sjansen for å plante EPO i dopingprøven hans 4 til 4. De ville med andre ord ha kunne trikset uten risiko for å bomme.

På dag to ble fem dopingprøver testet, men bare Armstrongs var, ifølge Ressiot, positiv. Sjansen var for å treffe var med andre ord 1 til 5.

På dag tre var ble seks dopingprøver testet. Bare Armstrong sin var ifølge Ressiot positiv. På dag fire viste to av fire dopingprøver spor av EPO. Det var med andre ord femti prosents sjanse for å treffe dersom man «i blinde» ville plante bevis i Armstrongs dopingprøve.

I det femte tilfellet var én av fire dopingprøver positive, mens én av to prøver var positive da den sjette Armstrong-prøven slo ut positivt – ifølge Damien Ressiot.

Ut i fra dette, mener Walsh: Sjansen for at de som gjennomførte dopingtestene kunne plante EPO i samtlige av de seks prøvene til Armstrong, uten å ha annet enn en rytterkode å forholde seg til, er som en dråpe i havet.


Veien videre

Hva som skjer nå er uvisst. Spørsmålene er mange rundt de kontroversielle dopingprøvene: Stemmer det normalt så etterrettelige L’Equipe skriver? Samsvarer faktisk kodene på de ulike skjemaene? Hvorfor vil ikke Lance Armstrong gjennomføre en ny test av 1999-prøvene, for å renvaske seg selv?

Om det kommer noe konkret ut av dette, er høyst uvisst.

Men Jeff Novitzky er nysgjerrig om dagen. Og franskmennene skal være villige til å samarbeide.

PS! Armstrong-advokat Mark Fabiani sa følgende til Velonews da det ble kjent at 1999-prøvene har blitt et tema det siste døgnet: – Prøvene var rene da de ble avgitt og testet. Vi har ingenting å være bekymret over.

@VGNettAnders

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Anders K. Christiansen | 8. november, 2010  

Spillet om Rasmussen: «Kyllingen» er desperat

GAME OVER? Michael Rasmussen flørter åpenlyst med Bjarne Riis, men møter i beste fall en lunken skulder. Her er han med Albert Contador. Foto: AP

GAME OVER? Michael Rasmussen flørter åpenlyst med Bjarne Riis, men møter i beste fall en lunken skulder. Her er han med Albert Contador. Foto: AP

Han ble kastet ut av Tour de France for brudd på meldeplikten i 2007, og senere koblet til en østerriksk bloddopingskandale. I hjemlandet Danmark klarer Michael Rasmussen likevel å holde navnet sitt hett i media: Etter å ha vært med i «Skal vi danse», svirrer når ryktene om hvorvidt Bjarne Riis kommer til å signere «Kyllingen» eller ikke.

Den ene dagen hevder Saxo Bank-sjefen at en kontrakt med skandalerytteren er utelukket. Dagen etter rykker samme mann ut og hevder seg feilsitert.

Mitt tips basert på opplysninger fra Danmark: Michael Rasmussen ender ikke opp i Saxo Bank. Trolig var sykkelkarrieren hans over allerede i 2007.

Det fremstår som åpenbart at 36 år gamle Rasmussen er desperat. Han vet at tiden er i ferd med å løpe fra ham.

PR-stunt

Med på laget har han sin personlige sponsor, smykkedesigneren Christina Hembo. Hun skal angivelig betale Rasmussens lønn dersom noen signerer ham. Og hun rykker ut som brannslukker hver gang det dukker opp en negativ nyhet om Michael Rasmussen – med det resultat at forvirringen ofte bare øker i omfang.

Hembo er svært sentral i det spillet som foregår rundt «Kyllingen» om dagen. I Danmark var smykkedesigneren ukjent for folk flest, inntil hun dukket opp som skandalerytterens støttespiller under Post Danmark Rundt i august.

Siden har hun fått solide mengder medieomtale ved å knytte seg tett til Rasmussen i det offentlige rom. Hvor høyt duoen jublet da begge fikk tilbud om å være med i høstens «Skal vi danse», er uvisst. Et solid PR-boost er det uansett. Både for en rytter som sliter med et rufsete omdømme, og for en smykkedesigner som vil få oppmerksomhet rundt sin egen person.

Mye koker likevel ned til følgende: Michael Rasmussen har et hinsides troverdighetsproblem. Og fra danske kilder hører jeg at Christina Hembo overhode ikke kjenner sykkelsporten – og dets problematiske historie.

Og da fremstår ikke Team Rasmussen/Hembo som en hest du setter mye penger på.

SIER NEI: Mye tyder på at Bjarne Riis lukker døren for Rasmussen. Foto: AP

SIER NEI: Mye tyder på at Bjarne Riis lukker døren for Rasmussen. Foto: AP

Duoen skal, ifølge det som har blitt meg fortalt, ha jobbet med en plan B, dersom ikke Bjarne Riis ønsket å signere Rasmussen på sensommeren: Å kjøpe det danske kontinentallaget Team Designa Køkken.

Tilbudet var å ta over laget for en sum som betegnes som «en slikk og ingenting». Folkene bak Team Designa Køkken var visstnok, med unntak av én person, klare til å signere Rasmussen, dersom det samtidig ga dem en ny hovedsponsor. Likevel falt avtalen sammen – og det danske sykkellaget legges ned etter sesongslutt.

Og da er vi tilbake hos Bjarne Riis igjen. Rasmussen har ikke bare drevet åpenlys offentlig flørting overfor den danske sykkelbossen de siste månedene. Han har også flyttet fra Italia til Riis’ egen hjemby, Herning.

Krise med Kohl-uttalelser

At en ørn kan bli forført i synet av en kylling, fremstår ikke som veldig usannsynelig. Men at Bjarne Riis biter på dette agnet, håper jeg i det lengste at ikke skjer. Selv om Saxo Bank-sjefen lever i et ubehagelig vakuum mens dopingsaken til Alberto Contador venter på en avgjørelse.

For Rasmussens del kom de nye opplysningene om at Bernhard Kohl har navngitt ham i blodopingskandalen i Østerrike på et verst tenkelig tidspunkt. Idet han var i ferd med å bygge opp igjen imaget sitt, ble han koblet tett opp mot nye ulovligheter. Han var navngitt og kledd naken av en doper som selv har lagt kortene på bordet.

Men fortsatt nektet Rasmussen for noen gang å ha gjort noe galt. Og da var det plutselig tydelig for alt og alle hvorfor «ingen» vil signere Michael Rasmussen.

Allerede i 2007 sa Kurt Asle Arvesen følgende til meg:

- Jeg vil påstå at laget som eventuelt signerer Rasmussen har lav moral.

I Danmark spøker mange med at Kyllingen har hatt historiens lengste jobbsøknad – og at den kan gi ham en plass i Guiness rekordbok.

Så blir han historisk likevel, Michael Rasmussen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Anders K. Christiansen | 19. oktober, 2010  

Hushovd i gul trøye – igjen?

2011-LØYPA: Slik sykler Tour de France neste sommer. Foto: ASO/www.letour.fr

2011-LØYPA: Slik sykler Tour de France neste sommer. Foto: ASO/www.letour.fr

Etter at Thor Hushovd gikk til topps i VM i Australia, virker sørlendingen krystallklar på følgende: All tvil er feid til side. Han skal sykle Tour de France til sommeren – iført den prestisjefylte regnbuetrøya.

I formiddag ble neste års løype presentert foran 4000 gjester i hjertet av Paris. Og det Tour-boss Christian Prudhomme serverte, lover bra. Tour de France 2011 kommer garantert til å by på dramatikk.

Det hele begynner med vindutsatte etapper vest i Frankrike og avsluttes i Alpene – 100 år etter at Tour de France entret fjellkjeden for første gang i rittets historie.

Sett med norske øyne starter festen idet startskuddet går 2. juli. For den sedvanlige prologen er vraket til fordel for en ordinær etappe på 191 kilometer fra Passage du Gois til Mont des Alouettes helt vest i Frankrike.

Og her kan både Edvald Boasson Hagen og Thor Hushovd by opp til dans.

Etappen begynner på en spektakulær veistrekning, som oversvømmes av tidevannet store deler av døgnet, inn mot fastlandet. Målstreken på etappen ligger 232 meter over havet. På de tre siste kilometerne stiger det 3,6 prosent – og folk sammenlikner allerede nå avslutningen med den i Barcelona i 2009.

For ordens skyld: Den etappen vant Thor Hushovd.

Gjør han det samme på den første etappen i 2011, som han i aller høyeste grad er kapabel til, vil han sykle i gul trøye på den 23 kilometer lange lagtempoetappen dagen etter. Det vil i så fall være tredje året at Hushovd sitter på den gule trøya på et eller annet tidspunkt i rittet.

THOR I GULT: Hushovd syklet i gul ledertrøye både i 2004 og 2006. Bildet er fra 2006. Foto: AP

THOR I GULT: Hushovd syklet i gul ledertrøye både i 2004 og 2006. Bildet er fra 2006. Foto: AP

Og det vil få ham til å glemme prestisjetrøya fra Australia en liten stund.

Nå hører følgende med til historien: Tour-ledelsen har lagt inn en liten vri i år. Antall mellomspurter kuttes ned til én per etappe. Og de femten første rytterne får poeng. Dermed blir det mer press på spurterne underveis på etappene i 2011.

Etter en snau førsteuke, som kan bli uhyre spennende, i Bretagne-området, setter rytterne kursen mot Massif Central. Selv ser jeg frem til avslutningen ved Super-Besse. En i utgangspunktet fantastisk etappe som endte i total skam i 2008, da Riccardo Ricco vant foran Alejandro Valverde. Senere ble begge utestengt for dopingbruk.

Etter Massif Central fortsetter turen sørover mot Pyreneene.

14. juli 2011, på den franske nasjonaldagen, avsluttes etappen på toppen av fjellet Luz Ardiden. Da er det greit å minne om følgende: 14. juli 1987 – nøyaktig 24 år tidligere – vant Dag Otto Lauritzen Norges første etappeseier i Tour de France på toppen av det samme fjellet.

Luz Ardiden-etappen er én av fire med målgang på toppen av et høyt fjell i Tour de France neste sommer. Tilsvarende tall i sommer var tre.

I Alpene skal rytterne opp legendariske Col du Galibier ikke mindre enn to ganger. Én av dagene er det målgang på toppen av fjellet, på 2645 meter over havet. Aldri tidligere har en målgang ligget så høyt i Tour de France.

Dagen etter skal rytterne både opp og ned Galibier i løpet av noen timer på sykkelsetet. Da er det artig å registrere følgende: Fjellet er Thor Hushovds personlige favoritt når det kommer til utforkjøring. Under Dauphiné Libéré i 2006 lå han fire minutter bak teten på toppen av fjellet. Etter fem mil med kamikazekjøring nedover fjellsiden hadde han tatt inn hele forspranget.

Tre dager før Tourens slutt venter et av de mest legendariske, eller episke for å bruke et populært sykkelord, fjellene i Tour de France: Alpe d’Huez. Deretter skal rytterne ut i en 41 kilometer lang tempoetappe, før champagnefesten starter i Paris.

Få kilometer på temposykkelen, fire etapper med målgang på toppen av høye fjell – og trolig ingen Alberto Contador på startstreken: Det lukter Andy Schleck lang vei av Tour de France 2011.

Hva rittet bringer for Thor Hushovd er det foreløpig vanskelig å si. Hierarkiet i Garmin-Cervelo-laget, hvor også lynraske Tyler Farrar sykler, er et av de store spørsmålstegnene sett med norske øyne.

Men både Hushovd og Boasson Hagen vil kunne sørge for norsk Tour-jubel neste sommer.

Det er lov til å glede seg. Bare 255 dager igjen.

@vgnettanders

Videogjennomgang av løypa:

PS! Etappene: (les mer på de ASOs hjemmesider):

2/7: 1. etappe, 191 km Passage du Gois – Mont des Alouettes.
3/7: 2. etappe, 23 km lagtempo Les Essarts – Les Essarts.
4/7: 3. etappe, 198 km Olonne sur Mer – Redon.
5/7: 4. etappe, 172 km Lorient – Mûr de Bretagne.
6/7: 5. etappe, 158 km Carhaix – Cap Fréhel.
7/7: 6. etappe, 226 km Dinan – Lisieux.
8/7: 7. etappe, 215 km Le Mans – Châteauroux.
9/7: 8. etappe, 190 km Aigurande – Super Besse Sancy.
10/7: 9. etappe, 208 km Issoire – Saint Flour.
11/7: Hviledag.
12/7: 10. etappe, 161 km Aurillac – Carmaux.
13/7: 11. etappe, 168 km Blaye les Minies – Lavaur.
14/7: 12. etappe, 209 km Cugnaux – Luz Ardiden.
15/7: 13. etappe, 156 km Pau – Lourdes.
16/7: 14. etappe, 168 km Saint Gaudens – Plateau de Beille.
17/7: 15. etappe, 187 km Limoux – Montpellier.
18/7: Hviledag.
19/7: 16. etappe, 163 km Saint-Paul Trois Châteux – Gap.
20/7: 17. etappe, 179 km Gap – Pinerolo (Italia).
21/7: 18. etappe, 189 km Pinerolo (Italia) – Gailibier/Serre-Chevalier.
22/7: 19. etappe, 109 km Modane – Alpe d’Huez.
23/7: 20. etappe, 41 km tempo Grenoble – Grenoble.
24/7: 21. etappe, 160 km Créteil – Paris (Champs-Élysées).
Totalt 3471 km

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Anders K. Christiansen | 14. oktober, 2010  

Derfor er jeg skeptisk, Contador

VILLE DU KJØPT BRUKTBIL AV DENNE MANNEN? Etter seiersrusen kom bakrusen for Alberto Contador. Foto: AFP

VILLE DU KJØPT BRUKTBIL AV DENNE MANNEN? Etter seiersrusen kom bakrusen for Alberto Contador. Foto: AFP

I morges kom nyheten om at WADA betviler Alberto Contadors berømte «bifforklaring». De kjøper ikke historien om at spanjolen har fått i seg det forbudte stoffet clenbuterol gjennom mat under årets Tour de France.

Den skepsisen er på sin plass.

Nå skal ikke jeg fremstå som noen selvutnevnt ekspert på clenbuterol og hvordan man kan få i seg stoffet ved en tilfeldighet. Jeg ville ikke ha snakket med troverdighet.

Men undertegnede vet følgende: Alberto Contador har vært koblet til dopingbruk i en årrekke. Og historikken hans får meg til å rygge på én og to ganger:

TIDLIGERE CONTADOR-SJEF: Manolo Saiz. I bakgrunnen står Igor Gonzalez De Galdeano og Roberto Heras. Begge ble tatt for doping. Bildet er fra Contadors tid i Liberty Seguros.

TIDLIGERE CONTADOR-SJEF: Manolo Saiz. I bakgrunnen står Igor Gonzalez De Galdeano og Roberto Heras. Begge ble tatt for doping. Bildet er fra Contadors tid i Liberty Seguros.

*I 2006 ble 27-åringen kastet ut av Tour de France-sirkuset, mistenkt for å være involvert i etter hvert evigvarende «Operasjon Puerto».

Senere ble han frikjent av en – spansk – domstol. Initialene «AC» i bloddokumentene til dopinglegen Eufemiano Fuentes var ikke bevis godt nok.

* For tre år siden gikk den anerkjente antidopingjegeren Werner Franke ut og hevdet at han hadde konkrete bevis for at Contador hadde dopet seg på testosteronet HMG-Lepori og astmamiddelet TGN i 2006.

- Den største svindelen i sportshistorien, mente Franke, uten at beskyldningene munnet ut i straff etter ny etterforskning. Domstolen i Spania var ikke til å rikke.

* Personene som har formet Alberto Contador fortjener også omtale, selv om de bare er ettertrykkelig koblet til ulovligheter – men aldri dømt:

1. Pepe Marti: Contadors personlige trener. Floyd Landis hevder Marti solgte ham veksthormoner i 2003.
2. Giuseppe Martinelli: Astana-leder som i sin tid var Marco Pantanis mentor. Avdøde Pantanis rusmiddelbruk var viden kjent, og ble etter hvert italienerens bane.
3. Johan Brunyeel: Er i likhet med Lance Armstrong i hardt vær etter detaljerte og omfattende dopinganklager fra Floyd Landis.
4. Manolo Saiz: Leder for flere av Contadors tidligere lag. Dopingkoblet herfra til månen – og tilbake. Arrestert i forbindelse med Operasjon Puerto.

* Alberto Contador syklet i en årrekke for Manolo Saiz’ sitt ONCE- og Liberty Seguros-lag. Lagene var såpass dopingbefengte at jeg ikke engang ville latt barna mine se dem på tv. Og da tiden i Spania var over, gikk turen videre til et mildt sagt frynsete Astana-lag.

* Og etter alt dette, etter år med indisier, slo altså nyheten ned som en bombe i sykkelverden for noen uker siden: Alberto Contador har testet positivt på et forbudt stoff. Og ikke nok med det. Det er funnet spor av plastikk i blodet hans, hvilket kan tyde på en blodoverføring.

Et fysisk bevis, noe konkret å forholde seg til, med andre ord. Da dukket forklaringen opp: Et fordervet stykke spansk biff.

Om kjøttstykket som virker å felle Contador veide 200 gram eller 600 gram, er ukjent. Men rekken av indisier opp gjennom årene veier for meg langt tyngre.

Jeg registrerer at Contador truer med å legge opp som toppsyklist dersom han må sone for den beviselig positive clenbuteroltesten.

So be it.

@vgnettanders

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Anders K. Christiansen | 2. oktober, 2010  

VM-livet ruller videre

I HARDT VÆR: Alberto Contador. Foto: AP

I HARDT VÆR: Alberto Contador. Foto: AP

Halvannet døgn etter at verdens største sykkelnavn gikk i dopinggarnet, er det ikke mye som vitner om unntakstilstand i VM-sirkuset. Tvert imot. Livet ruller videre som det alltid har gjort. Folk flest virker om ikke likegyldige, så heller ikke preget, av det som har skjedd.

Alberto Contador var uheldig med biffvalget. Hva så? virker mange å tenke.

Spanjolen må riktignok tåle solide doser omtale med negativt fortegn om dagen, men i VM-sirkuset er det likevel vanskelig å føle temperaturen av en sak som burde ryste selve grunnmuren i sykkelsporten. I avisen The Australian er Contador avsett med en liten stolpe av en sak på side 36.

Og det overrasker meg egentlig ikke. For etter at Fabian Cancellara hadde syklet i mål til sitt fjerde tempogull for to dager siden, virker journaliststanden lite interessert i hva sveitseren tenkte om Contadors positive dopingprøve. Da VM-favoritt Philippe Gilbert møtte over tretti journalister i Torquay i går, var ikke saken engang et tema.

En kollega i dansk presse valgte å bruke følgende ord overfor meg i etterkant av avsløringen rundt Alberto Contador: «Mange av kollegaene våre skiter i hele saken».

Og her nærmer vi oss kjernen i et problem som har vokst seg ut av alle proporsjoner gjennom flere tiår. For når media krever at sykkelsporten må ta et solid oppgjør med seg selv, så er det noe paradoksalt ved det hele.

Deler av sykkelpressen er nemlig ikke stort bedre enn resten av den råtne frukten i kurven. De vil ikke grave for dypt. De vil heller rapportere fra festen. Og da er det vanskelig å vite om man skal le eller gråte.

I Madrid klappet de for Alberto Contador da den mistenkte 27-årinegn entret podiet for å forklare seg.

Pussig nok virker den likegyldige delen av pressen å komme fra land i det sørlige Europa – i likhet med de rytterne som har en egen evne til å velte i sin egen dumskap. De liker ikke å ta i det ubehagelige. De liker ikke å rive ned sine egne heltebilder.

Unntakene finnes. Anerkjente journalister fra både England, Frankrike, Tyskland og Danmark gjør sitt ytterste for å avsløre synderne. Og de er dyktige, noen av sportsverdens beste, tør jeg påstå. Hans Joachim Seppelt i ARD er foreløpig sistemann ut med et nyttig bidrag. Det var tyskeren som satt på informasjon om Contadors positive dopingprøve, og som tvang spanjolen ut i offentlig ydmykelse.

Eksemplene på viktig og avslørende dopingjournalistikk i sykkelsporten de siste åreene er etter hvert mange.

Men journalistene med god samvittighet er i fåtall.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

« Nyere innleggEldre innlegg »

Kategorier

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00