av VG Blogg | 19. mars, 2012  

Ny adresse

Denne bloggen er flyttet hit: sykkelbloggen.vg.no

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Anders K. Christiansen | 4. oktober, 2011  

Hva skjer med Cavendish?

WHERE TO? Mark Cavendish har fortsatt ikke spikret 2012-planene sine. Foto: AP

WHERE TO? Mark Cavendish har fortsatt ikke spikret 2012-planene sine. Foto: AP

Laget til Mark Cavendish er historie om et par korte måneder. Brorparten av lagkameratene hans har for lengst skaffet seg nye arbeidsgivere. Og godt er det: For høsten er sjelden noen ideell tid å forhandle på i sykkelverden.

Hvorfor? Stallene er i ferd med å fylles opp i de ulike lagene. Og budsjettene er i ferd med å brukes opp.

Likevel har det altså ikke skjedd noe rundt Mark Cavendish ennå. Nå er ikke det bekymringsfullt for hovedpersonen selv. En seiersmaskin som den ferske VM-vinneren er, har helt andre premisser å forholde seg til: Han kan velge og vrake.

Men hva som skjer akkurat nå er det ikke godt og vite.

I et års tid har sykkelverden «visst» at Cavendish skal sykle for Team Sky i 2012.

«It’s a done deal, Anders», sa rutinerte britiske sykkeljournalister med insideinformasjon i Sky-laget til meg under årets Tour de France. Nå virker alt å være i det blå.

Jeg møtte Cavendish i London i august. Da noen spurte briten om hva som skjer til neste år, frøs han til is. 26-åringen flyttet mikrofonen vekk fra munnen, og stirret kjølig rett inn i øynene på journalisten. Han sa ikke ett eneste ord i løpet av det snaue minuttet han holdt blikket.

En måned senere, i september, møtte jeg «Cav» på nytt i København. Han hadde nettopp vunnet VM og var i utgangspunktet i OK humør. Etter pressekonferansen ble seks journalister, meg selv inkludert, stående og prate litt ekstra med fartsfantomet. Og igjen kom spørsmålet opp: «Hva skjer til neste år, Mark?».

Cavendish frøs på nytt til is, han stirret lenge og intenst inn i øynene på journalisten som stilte spørsmålet – og sa absolutt ingenting. Et forsøk på å smile for å løse opp stemningen, ble ikke besvart: Cav var like mutt, like taus og like kjølig.

Jeg forsøkte deretter med spørsmål om når han forventerer en avklaring. Men briten var like lite interessert i å bidra til samtalen.

Det sies at han har hatt en muntlig avtale med Team Sky, men at kontrakten aldri har blitt formelt signert. Det sies at han skal være fristet av å kjøre for nyrike Quick Step etter at han ble verdensmester.

Penger spiller helt sikkert inn. I det belgiske laget, som har en milliardær i ryggen, får han også sykle på favorittsykkelen sin – i motsetning til Team Sky, som har en annen sykkelsponsor.

Ifølge den mektige Sky-bossen Dave Brailsford er ting «komplisert», ifølge avisen De Telegraaf.

Det blir spennende å se hva utfallet blir. Britisk sykkelsport krysser alt av fingre og tær for at Cavendish havner i Team Sky ti måneder før OL i London. Som nordmann kan jeg styre meg.

Jeg tror Edvald Boasson Hagen får flere sjanser dersom verdens raskeste spurter velger en annen arbeidsgiver i 2012.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Anders K. Christiansen | 26. september, 2011  

Ikke første gang, Hushovd

SKUFFET: Thor Hushovd var langt nede etter VM-nedturen. Foto: Bjørn S. Delebekk

SKUFFET: Thor Hushovd var langt nede etter VM-nedturen. Foto: Bjørn S. Delebekk

At Thor Hushovd tar bladet fra munnen etter sin egen VM-fiasko, er ikke nødvendigvis overraskende. Det er bare et halvt år siden forrige gang nøyaktig det samme skjedde:

I april var gjennomgangsmelodien at Garmin Cervelo skulle starte med to kapteiner, Hushovd og Tyler Farrar, i Flandern rundt. De skulle se an hvem som var i form og ta avgjørelsen om hvem det ble kjørt for underveis i klassikerrittet.

Det endte med at verken Hushovd eller Farrar nådde opp.

Deretter gikk det ikke lang tid før nordmannen tok bladet fra munnen:

«Nå som det er viktige ritt kan vi ikke prøve oss frem og se an hvem vi skal kjøre for» sa han til media i forkant av det som ble et oppvaskmøte om kapteinsrollene i laget.

Hemmelig plan – eller?

Før VM skjedde det altså på nytt.

På pressekonferansen i København snakket landslagssjef Steffen Kjærgaard om en «hemmelig plan» han ikke ville avsløre i frykt for at konkurrentene snappet den opp. Det er mulig norske sportsjournalister er en kollektiv enkel gjeng – i all min enkelhet vet jeg ikke – men slik jeg oppfatter det, forstår de færreste selv i dag hva denne planen besto i.

Om rytterne selv skjønte stort av denne planen, er jeg enda mer usikker på etter å ha lest Hushovds uttalelse i dagens utgave av papir-Dagbladet:

«Hvis både Edvald og jeg hadde kommet inn i spurten i dag, så hadde vi sett på hverandre og sagt, «jeg føler meg bra». Hva skulle vi da ha gjort? Stein, saks, papir går liksom ikke».

Sett i lys av denne uttalelsen: Hva i all verden var egentlig planen? Fantes det noen plan i det hele tatt? Rytterne hadde jo åpenbart ikke bestemt seg på forhånd hva som ville skje på et oppløp der begge følte seg pigge. Og det var faktisk et ganske realistisk scenario.

Til VG Nett sa Hushovd også nøyaktig det samme som etter Flandern rundt: «Vi burde hatt én kaptein».

Selvkritikk

På flyet hjem fra København i dag var det noen som stilte spørsmålet: Hvorfor sa ikke Hushovd i fra om kapteinsspørsmålet allerede før VM? Hvorfor vente til etter nedturen?

For alt jeg vet er det mulig at han faktisk sa i fra internt. Jeg vet ikke.

At han var lojal utad er likevel til å begripe. Det skaper ikke god stemning i et lag å være uenig i taktikken allerede før konkurransen. Sånn sett forstår jeg Hushovd godt.

Jeg forstår også skuffelsen hans etter rittet i går. Og jeg forstår at han var irritert på seg selv. For hva hadde han bakerst i feltet å gjøre da velten gikk? Ingenting. Det er oppgaven til hjelperytterne. Og jeg tror at han kunne ha blitt tauet frem igjen av Kurt Asle Arvesen og Gabriel Rasch da avstanden var på under minuttet.

Om kapteinsrollen hadde vært tydelig definert på forhånd.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Anders K. Christiansen | 22. september, 2011  

Historien om legevennen til Lance

KONTROVERSIELL: Lance Armstrong forfølges av dopingrykter - selv etter at han har lagt opp. Foto: AP

KONTROVERSIELL: Lance Armstrong forfølges av dopingrykter - selv etter at han har lagt opp. Foto: AP

At den italienske legen Michele Ferrari har rykte på seg for å være særdeles tvilsom hva gjelder doping, er hevet over enhver tvil. I sykkelverden vet alle hvem han er. Og ingen vil noen gang lenger innrømme at de samarbeider med ham.

Da er det oppsiktsvekkende at ny overvåkning viser at Ferrari fortsatt skal ha mellom 20 og 30 toppidrettsutøvere på kundelistene sine.

Ett navn lyser likevel tydeligere opp enn alle de andre til sammen.

Karrieren til Lance Armstrong kan ikke omtales uten å trekke inn samarbeidet med Michele Ferrari. Så tett har de to jobbet.

Samtidig er det altså et faktum at legen er så tvilsom at enhver italiensk syklist som samarbeider med ham, blir utestengt av sitt eget forbund. Ikke rart Armstrong nekter et hvert profesjonelt samarbeid med Ferrari – utover å innrømme at de to er nære venner.

De to samarbeidet imidlertid også profesjonelt helt frem til 2004 – det innrømmer selv Armstrong. Da hevder han at de to brøt med hverandre jobbmessig.

Knuste The Sunday Times-historie

Historien om hvordan samarbeidet ble kjent er mildt sagt spesiell. Iallfall om vi skal tro seniorreporter David Walsh i anerkjente The Sunday Times.

I et lengre intervju med det ypperlige nettstedet NY Velocity forteller Walsh om hvordan han, i all sin naivitet, ble offer for PR-maskineriet til Lance Armstrong.

Det begynte kort tid etter at Armstrong ga ut sin egen selvbiografi, «It’s not about the bike». Der er ikke navnet Michele Ferrari nevnt én eneste gang. Likevel viser det seg raskt at de to samarbeider svært tett – og at de har gjort det i årevis.

Gjennom en italiensk politikilde fikk Walsh detaljert oversikt over hvilke datoer Armstrong reiste til den byen Ferrara, hvor Ferrari holder til. Kilden oppga også hvilke hoteller amerikaneren bodde på. Sykkelkongen ble ofte værende i byen i tre-fire dager, og kom gjerne så ofte som hver tredje måned.

Samarbeidet var omfattende – men altså aldri nevnt i amerikanerens egen bok. Dette var på et tidspunkt der Ferrari ble etterforsket for distrubusjon av dopingmidler. Senere ble han dømt, han anket, og han ble frikjent på et teknisk spørsmål – men likevel erklært uønsket i italiensk sykkelsport.

Walsh ville omtale det nære samarbeidet mellom Armstrong og Ferrari, som var fullstendig ukjent for omverden. Han ønsket imidlertid et tilsvar fra amerikaneren, slik vanlig praksis er i seriøse medier.

Og her tillater jeg meg å kopiere litt fra intervjuet i NY Velocity. «I» er altså journalist David Walsh i The Sunday Times. Bill Stapleton er Armstrongs manager og nære medarbeider:

«On Thursday afternoon I contacted Bill Stapleton, I said, “Bill, I’ve got some stuff, evidence that suggests Lance has been visiting Michele Ferrari, the notorious Italian doctor.” And Bill said, “Would you mind sending us what information you’ve got, and we will respond then.”

“I heard nothing from Stapleton, sent another email, still no response, and according to Pierre Bergonzi, La Gazzetta dello Sport journalist who interviewed Lance the following day (I contacted Bill Stapleton on Thursday, Bergonzi interviewed Lance on Friday), and according to Pierre Bergonzi, at the end of the interview, Lance said to him, “You haven’t asked me about Michele Ferrari.”

And Bergonzi kinda said, “Why would I ask you about Ferrrari?”

And Lance said, “He and I are now working together, because we’re going to make an attack on the world hour record.”»

Så enkelt kan man altså drepe en historie. På denne måten fikk ikke The Sunday Times den store avsløringen de ønsket seg. I stedet drepte Team Armstrong det hele ved selv å snakke om samarbeidet med Ferrari.

Om amerikaneren noen gang forsøkte seg på timerekorden, slik han hevdet at han skulle? Aldri.

Jeg gjorde selv et intervju med tidligere hjelperytter i US Postal, Frankie Andreu, for en del måneder tilbake – i papirutgaven av VG. Andreu levnet ingen tvil om at Armstrong forsøkte å presse ham til å oppsøke Michele Ferrari.

Han levnet heller ingen tvil om hva det innebar:

«Da Lance foreslo at jeg kunne ta en tur til denne legen, så svarte jeg «aldri verden, jeg vil ikke ha noe med den fyren å gjøre». Jeg testet aldri positivt på doping, men å assosieres med Ferrari ville i mine øyne vært like ille».

Simeoni vitnet mot Ferrari

Kollega Brynjar Skjærli møtte en annen italiener, Filippo Simeoni, i Italia tidligere i år. Simeoni vitnet om at Ferrari hadde skaffet ham dopingprodukter og lært ham å bruke dem.

Armstrong gikk hardt ut og kalte Simeoni en løgner. Italieneren anmeldte Armstrong for ærekrenkelser.

Under Tour de France i 2004 oppsto en av de mer merkverdige situasjonene i rittets historie.

Da Simeoni rykket fra hovedfeltet for å ta igjen et brudd med seks ryttere, hang en sint Lance Armstrong, iført den gule ledertrøyen, seg på.

- Han fortalte meg at jeg gjorde noe galt da jeg snakket i prosessen mot Ferrari og da jeg gikk ut mot ham etter at Armstrong kalte meg en løgner, hevder Simeoni.

- Han sa at «jeg har tid og penger til å ødelegge deg og jeg vil gjøre det».

Med Armstrong i bruddet var det dømt til å mislykkes, da ville de andre lagene kjøre det inn.

Men Armstrong nektet å slippe seg ned igjen til hovedfeltet uten at Simeoni ble med ham.

Nå fortsetter sagaen om Ferrari og Armstrong. Ingen vet hvordan historien slutter.

PS! Sitat Michele Ferrari: “EPO is not dangerous, it’s the abuse that is. It’s also dangerous to drink ten liters of orange juice.”

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Anders K. Christiansen | 10. august, 2011  

Vellykket BMC-valg for Hushovd?

HAR FÅTT NY ARBEIDSGIVER: Thor Hushovd er BMC-klar. Foto: AP

HAR FÅTT NY ARBEIDSGIVER: Thor Hushovd er BMC-klar. Foto: AP

Så er det altså klart: Thor Hushovd kommer til å sykle for BMC til neste år.

Nyheten ble bekreftet av begge parter tirsdag kveld – men slår ikke ned som noen bombe i sykkelverden. Ryktene har versert i lang tid allerede.

Det store spørsmålet er naturligvis: Hvor vellykket blir samarbeidet, sett med nordmannens øyne?

Jeg tilhører dem som tror Hushovd har gjort et godt valg. BMCs profil passer 33-åringen godt på flere måter:

* Det er et bunnsolid klassikerlag.
* Det er et engelskspråklig lag med utspring i sentral-Europa.
* Laget er fokusert på utvikling av utstyr.
* BMC har særdeles god økonomi

Jeg tror ikke man skal undervurdere det siste punktet. For BMC er et rikt lag i sykkelsporten. Det betyr at Hushovd trolig har fått den lønna han mener at han fortjener. Og: Lagets fremtid fremstår som stabil.

Mens en gjennomsvett Bjarne Riis har slitt med å skaffe friske penger til sitt Saxo Bank-lag hver gang sponsoravtalene har gått ut på dato, så er situasjonen mer avslappet i BMC.

Det har vært viktig for Hushovd.

Hakk i Garmin-plata

Profilen til Garmin Cervelo passet forsåvidt også sørlendingen bra. Men selv om det var et strålende lag, der nordmannen trivdes godt sosialt, så var aldri kjemien med lagsjef Jonathan Vaughters den beste. Snarere tvert imot, faktisk. Og derfor skjønte jeg tidlig hvor dette bar: Langt vekk fra Garmin Cervelo.

Når det er sagt – livet i BMC trenger ikke bli problemfritt dét heller. For i det styrtrike laget befinner det seg allerede en profil som Cadel Evans. Han vant Tour de France i år, og sine 34 år til tross: Han kommer nok til å slåss for å forsvare tittelen neste sommer.

Det betyr at australieren må ha åtte mann som jobber for ham. Så spørs det om Thor Hushovd blir én av dem – samtidig som han får frie tøyler til å kjempe om den grønne trøya. Nordmannen vil iallfall sykle Tour-en i 2012 også, selv om OL i London venter bare noen uker senere.

Hushovd har flere ganger gjort det ettertrykkelig klart at han ikke ønsker å være en ren hjelperytter på tampen av karrieren sin. Det er det heller ingen grunn til at han skal være. Til det er nordmannen for god, og en for sterk personlighet.

- Jeg har snakket med Cadel Evans, og tror det skal gå greit, sa Hushovd selv tirsdag kveld.

Stort mer vet vi ikke om planene for samarbeidet mellom de to.

Gilbert neste?

Det har i lengre tid også ryktes at Hushovds gode venn, Philippe Gilbert, er på vei til BMC. Han har – i likhet med nordmannen – ambisjoner i et ritt som Flandern rundt og i kampen om den grønne Tour-trøya.

Dersom belgieren til slutt velger å signere, blir det enda trangere i BMC kommende sesong.

Men dette er uomtvistelig: Laget har flere solide klassikerryttere, som vil gi Thor Hushovd strålende hjelp under et ritt som Paris-Roubaix. Forutsetningene for å vinne favorittrittet var fantastiske i år – før nordmannen ble satt i sjakkmatt av sitt eget lag.

Til neste år får han imidlertid en ny mulighet til én gang for alle å vinne på velodromen i nord-Frankrike. En seier vil bety helt utrolig mye for Thor Hushovd, som har vært nærmest besatt av Roubaix i mange år.

Kanskje lykkes han endelig i 2012. Som BMC-rytter.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Anders K. Christiansen | 18. juli, 2011  

Gianni og skrivemaskinen

NOSTALGI: Gianni Mura i aksjon på skrivemaskinen under årets Tour. Foto: Anders K. Christiansen, VG Nett

NOSTALGI: Gianni Mura i aksjon på skrivemaskinen under årets Tour. Foto: Anders K. Christiansen, VG Nett

Smått utrolige 2400 mediefolk har akkreditering og følger Tour de France tett i tre uker i sommer. Med så mange journalister på tur, dukker det unektelig opp én og annen original fra tid til annen.

Italienske Gianni Mura, journalist i avisen La Repubblica, er definitivt én av dem.

For hør bare her: Gianni bruker fortsatt skrivemaskin i pressesenteret under Tour de France. Og han har ingen planer om å bytte den ut.

Gianni dekket Tour de France for første gang som journalist i Gazzetta dello Sport i 1967. Den gang var han – ifølge seg selv – særdeles moderne sammenliknet med kollegene sine. De skrev nemlig for hånd.

SKRIVER FOR STORAVIS: Gianni ringer inn saken til La Repubblica hver kveld.

SKRIVER FOR STORAVIS: Gianni ringer inn saken til La Repubblica hver kveld.

- I dag føler jeg at «feltet» har passert meg, humrer Gianni.

Da jeg spurte om det var vanskelig å skaffe reservedeler til skrivemaskinen fra tid til annen, humret italieneren enda mer.

- Nei. Jeg har fem skrivemaskiner…

I dag jobber han for avisen La Repubblica. Der sitter det hver kveld en person som tar imot Giannis sak per telefon. Han leser opp teksten han nettopp har fortfattet på skrivemaskinen, vedkommende i den andre enden skriver historien inn på en PC.

Enkelt og greit. Vel. For Gianni iallfall.

Og om han har planer om å konvertere til bærbar PC under Tour de France?

- Nei, nei. På PC får jeg ikke den samme «rytmen» når jeg skriver. Derfor bruker jeg skrivemaskin, avslører Gianni Mura.

- Prøver noen å overtale deg til å prøve PC?

- Jeg har en stasjonær PC i Italia, men må bruke skrivemaskin når jeg er på reise. Alle vet at noe annet ikke fungerer.

PS! Om du er mer enn snittet opptatt av skrivemaskiner, kan du lese mer om den utdøende «duppeditten» hos Wikipedia.

Anders
Twitter: @VGNettAnders

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Anders K. Christiansen | 16. juli, 2011  

Exit Hushovd

HVOR GÅR HAN? Thor Hushovd har mange valg foran 2012-sesongen. Det sørger ikke minst årets Tour de France for. Foto: Anders K. Christiansen

HVOR GÅR HAN? Thor Hushovd har mange valg foran 2012-sesongen. Det sørger ikke minst årets Tour de France for. Foto: Anders K. Christiansen

Thor Hushovd startet Tour de France i håp om å vinne en etappe og hjelpe Tyler Farrar på best mulig måte. Halvannen uke senere har 33-åringen vunnet én lagtempoetappe, én individuell etappe – og utrolig nok: Han har syklet syv dager i den gule ledertrøya.

Kaptein Farrar? Én etappeseier og deretter en Tour i skyggenes dal.

Slikt legges merke til. Og en bedre jobbsøknad kunne knapt nordmannen ha sendt.

For kontrakten med Garmin Cervelo går ut etter denne sesongen. Og jeg er hellig overbevist på at Hushovd ikke blir værende i laget.

Verken Hushovd selv eller lagsjef Jonathan Vaughters vil si noe som helst siden UCI opererer med en 1. august-dato hva gjelder overganger i sykkelverden. I praksis er datoen naturligvis bare tøys, siden alle prater med alle under Tour de France.

Og selv om de ikke vil si det: Om noen uker kommer Hushovd og Vaughters til å erkjenne at de skiller lag ved sesongslutt.

Så er spørsmålet: Hvor går Thor Hushovd? Det er hva mange er nysgjerrige på i Tour-sirkuset om dagen.

Min personlige tankerekke henger ikke alltid på grep. Men her er den uansett:

Thor Hushovd går ikke til et spansk etter italiensk lag. Det handler om kulturforskjeller. Og om en dopinghistorikk som ikke imponerer nevneverdig. Han går heller ikke til Astana eller Katusja.

Fire lag fra «øverste divisjon» skal ha fattet interesse for nordmannen: BMC, Saxo Bank, Europcar og Vacansoleil.

BMC: Et lag som kan passe Hushovd bra. Han vil kunne få en sentral rolle i klassikerne, samtidig som Cadel Evans muligens synger på siste verset som sammenlagtrytter i Tour de France. Det kan gi Hushovd en kapteinsrolle i rittet. Stammen i laget er dessverre basert på det særdeles frynsete Phonak-laget. Lederne har blitt levnet liten ære når Floyd Landis har lagt kortene på bordet det siste året. Det er likevel verdt å merke seg følgende: BMC har solid økonomi og kan nok betale Hushovd de millionene han krever i årslønn. Kanskje det beste laget for Thor Hushovd?


Saxo Bank:
At Bjarne Riis har vært interessert i Hushovd tidligere er viden kjent. At han er særdeles interessert nå, virker også klart. Laget bør kunne passe nordmannen bra, men det er ett stort spørsmålstegn: Alberto Contador. Dersom spanjolen frikjennes i den pågående dopingsaken, sykler han Tour de France neste år også. Og da er det neppe rom for andre enn de åtte rytterne som skal hjelpe Contador til seier i verdens største sykkelritt. Bjarne Riis er noe bortimot besatt på å vinne Tour de France. Og da er trøya gul, ikke grønn.

Europcar:
Det franske laget, som har markert seg positivt i form av Thomas Voeckler i årets Tour de France, har bekreftet interessen sin. Men er ikke dette et skritt tilbake for tidligere Credit Agricole-rytter Thor Hushovd? Jo, utvilsomt. Samtidig: Han vil kunne få en klar kapteinsrolle, og frie tøyler i Paris-Roubaix.

Vacansoleil: Et lag jeg sliter med å plassere. Har tidvis vist offensiv kjøring, men i mine øyne skjemmes laget fryktelig av signering av to tvilsomme ryttere før årets sesong: Riccardo Ricco og Ezequiel Mosquera. Begge forsvant senere ut. Jeg tviler på at Hushovd ender her.

Team Sky? Glem det.

Hva så med Radioshack?
Nordmannen har sterke bånd i denne retning – i form av vennskapet til Lance Armstrong. Laget har fire kapteiner i Tour de France. Flertallet er aldrende, og samtlige har veltet ut av årets ritt. Men laget savner en soleklar ener i klassikerne. Laget har fått trygget fremtiden i form av et nytt sponsorat. Min personlige tanke: Hvor smart er det å knyttes til dette laget i den fasen saken mot Lance Armstrong er nå? Den pågående saken mot Tour-kongen kan både forstyrre på laget sportslig, lagets profil – og rytterne som sykler for dette merkenavnet. Iallfall dersom Lance Armstrong felles av etterforskerne.

Mange spørsmål – men bare ett svar når alt kommer til alt. Jeg tipper Thor Hushovd er i ferd med å få en anelse om hvor veien går videre.

Vi andre får smøre oss med tålmodighet.

Anders
Twitter: @VGNettAnders

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Anders K. Christiansen | 13. juli, 2011  

En dag på Tour

Navlebeskuende? Joda, kanskje. Men her er i alle fall en relativt vanlig dag på jobb under Tour de France for en skrivende VG Nett-journalist.

Søndag 9. juli i tekst og bilder:

rommet

08:00: Alarmen på iPhonen ringer. Det er begrenset hvor mye jeg har maktet å rote på 9 timer, der jeg har sovet i sju av dem. Likevel bruker jeg tid på å få alt ned i den samme kofferten jeg nettopp kom med. Gardina trenger jeg ikke trekke fra, jeg har skjønt det for lenge siden: Det fortsetter å regne i årets Tour de France.

kart

En viktig del av dagen: Før jeg vinker farvel til et helt ordinært hotell i Clermont Ferrand, studeres kartboka – også kalt «bibelen» og «roadbook-en». Kjært barn har mange navn – også her. Boka inneholder drøyt 230 sider, der hver eneste etappe er beskrevet i detalj over ni sider. Her står det hvor pressen bør kjøre for å komme kjappest mulig frem, hvor det skal parkeres, hvordan man kommer inn i løypa, løypeprofil, hvordan de siste kilometerne ser ut for rytterne – og annen vesentlig informasjon. For lite tid på kartboka kan gjøre at man kjører feil, kommer inn i en gate der man ikke slipper forbi et gjerde – og oppleve at tida flyr. Det betyr stress, noen kanskje at man ikke rekker det man skal. Så altså: Kartboka er en god venn.

bilen

10:00: Avreise til etappestarten, for anledningen i Issoire. Ifølge GPS-en er kjøreturen på beskjedne 30 minutter. Med kø og parkering kan man fort regne det dobbelte. Minst. Får omsider parkert.

starten

Får noen ytterst få sitater av Hushovd, noen flere av teamsjef Jonathan Vaughters. Kaster meg i bilen og skriver en sak med PC-en på fanget. Saken – og bilder – sendes med hjelp av mobilen på epost, og publiseres av redaksjonen i Oslo. Er det tid, kan man selvsagt også prate med andre ryttere. De fleste gjør imidlertid bare intervjuer i to-tre minutter før start. Og siden man aldri vet når vedkommende kommer ut av lagbussen, blir det mye venting. Mens man venter – så forsvinner gjerne de andre rytterne man skulle pratet med.

kart2

12.15: Idet rytterne gjør seg klare til å starte på dagens etappe, setter jeg kursen mot målbyen. De to foregående dagene har det vært 270 kilometer fra start til mål. I dag er avstanden latterlige 65 kilometer. Hvilken glede! I løpet av 11 etapper har leiebilen rukket å rulle over 4000 kilometer. Eller sagt på en annen måte: Jeg er mektig lei av låta «Vamos a la Playa» – eller noe slikt – på fransk radio.

pressesenteret

14:05: Pressenteret er forholdsvis stort. Det store, store flertallet av alle disse er skrivende journalister. TV og radio med rettigheter har sitt eget område i målområdet – helt uavhengig av hva du ser på bildet. På pressesenteret overværer vi dagens Tour-etappe på TV, samtidig som det surfes innom blogger og nettsteder, kommuniseres med de på jobb i Oslo. Det er fortsatt tre timer til rytterne er i mål, noen ganger benyttes tida også til å skrive ut andre saker man har på blokka – men ikke har rukket å fullføre ennå.

lunjsen

Hektisk dag i sykkelfeltet: Først velter Contador. Deretter fyker flere sammenlagtryttere, som Alexander Vinokourov ut av rittet etter en dramatisk massevelt. Deretter blir Juan Antonio Flecha påkjørt av en pressebil. Johnny Hoogerland fyker inn i et piggtrådgjerde bare sekunder senere. Det går høylydte gisp gjennom pressesalen. Før alt dette rakk jeg få en matbit i pressesalen. Takker nei til vin. Bilkjøring og alkohol er en dårlig kombinasjon. Jobb og alkohol er nesten like ille.

tv

De siste kilometerne blir alltid sett på TV i et eget pressetelt i målområdet. Står cirka hundre meter etter målstreken, slik at man kan hoppe ut i traseen idet rytterne kommer i mål. På bildet i blått: Kollega Jann i NRK. For ordens skyld: Bildet er, som det eneste, tatt dagen før.

loypa

Komplett kaos etter målgang. Prøver å følge Sky-boss Dave Brailsford, vel vitende om at han jakter Juan Antonio Flecha, som har blitt påkjørt av en bil, etter målgang. Da Thor Hushovd kommer, må jeg droppe tanken og endre strategi. Valg foretas hele tiden i forhold til hvem man ønsker kommentarer fra. Man får ikke alle. Ofte må man nøye seg med én eller to. Når man er ferdig med dem, har de andre kildene forlatt området allerede. På bildet er ryggen til Dave Brailsford – samt Leopard-rytter Linus Gerdemann.

david

Utenfor bussen til Garmin Cervelo står David Millar. Han var en av rytterne som tok telling med rundt ti mil igjen å sykle. Briten har vondt, men vet at andre har det verre.

hoogerland

Får noen ord med sjefen til Johnny Hoogerland. Ulykkesfuglen selv sitter her i sykebilen etter den vanvittige påkjørselen tidligere på dagen.

kaos

Kaoset i målområdet fortsetter: Lagbussene er parkert i en så trang gate at det verken er plass til folk eller andre biler. Bak den parkerte personbilen blir en person røsket opp av en rullestol, slik at han ikke blir påkjørt og dratt med av bussen til Liquigas. Minuttet senere fikk sidemannen min en personbil kjørende over den ene foten sin. Og ja: Han skrek.

Kl. 21.30: Velger å sette strek på pressesenteret. Saker er sendt til VG Nett og VG-papir. Hopper i bilen og jakter en restaurant, vel vitende om at de fleste stenger sånn cirka nå en søndags kveld i dette området av Frankrike. Stopper på hotellet hvor Saxo Bank og Alberto Contador bor. Bestiller en stor biff – bare kanskje fri for clenbuterol. Deretter har jeg fortsatt en times bilkjøring igjen til hotellet.

borg

pool

23.15: Fremme på Chateau de Salles, et hyggelig lite slott fra 1500-tallet. Sykkellaget Katusja bor samme sted i natt, viser det seg. Internettlinja er svært variabel, men setter meg i resepsjonen og skriver en kveldslogg til Oslo – før jeg går løs på en sak tiltenkt papir i neste uke. Sveiper også over noen internasjonale nettsider en siste gang.

01.00: God natt. Opp om sju timer: Da venter Leopard-Trek-pressekonferanse.

egorsilin

PS! Dagen etter smalt bomben om at Alexander Kolobnev er tatt for doping. Russeren bodde på rom 23 på Châtteau de Salles. Jeg bodde på 24. Eller sagt på en annen måte: En lang dag på jobb. (På bildet: Kolobnevs romkamerat Egor Silin, på vei tilbake til hotellet fra politistasjonen).

tatt

VG dagen derpå.

@VGNettAnders

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Anders K. Christiansen | 11. juli, 2011  

Et sant Tour-kaos

TRANGT: Her åler lagbussen til Liquigas seg frem gjennom gatene i Saint-Flour i går. Foto: VG Nett

TRANGT: Her åler lagbussen til Liquigas seg frem gjennom gatene i Saint-Flour i går. Foto: VG Nett


Nicky Sørensens motorsykkelepisode for noen dager siden var oppsiktsvekkende. Men det som skjedde da Juan Antonio Flecha og Johnny Hoogerland ble feid av veien av en pressebil i går, tar kaka.

Blant flere hundre skrivende journalister i pressesenteret i Saint-Flour gikk det et høylydt gisp gjennom luften – etterfulgt av ord som «wow», «offf» og naturligvis: «Au…».

Selv har jeg dekket Tour de France siden 2006. Rundt meg satt enkelte med flere tiårs Tour-jobbing på CV-en. De var like sjokkerte som meg: Dette hadde de aldri sett tidligere.

Men at det kunne skje bør ikke sjokkere. For antallet følgebiler i Tour de France er helt hinsides høyt. De vanlige trafikkreglene man er vant med fra hverdagen eksisterer ikke. Her kjøres det bånn gass, det bråbremses, det skiftes filer i hytt og pine – trafikklys ignoreres fullstendig.

Samtlige kjøretøy i Touren, enten det er lastebiler, VIP-biler eller pressebiler, har et farget klistremerke for frontruta, og et tilsvarende bak på bilen. Pressebilene, som frakter journalistene fra start til mål, er grovt sett rangert med tre ulike farger på klistremerkene.

Fargene indikerer hva slags rettigheter bilen har:

Oransje: Bilen kan ikke kjøre i løypa, men blir i stedet henvist til den anbefalte «off race-ruta». Ofte en motorvei som går strake veien til målbyen.

Blå: Bilen kan kjøre hele etappen inne i løypetraseen, men må holde seg foran syklistene.

Grønn: Bilen kan kjøre både bak og foran sykkelfeltet – og veksle på dette ved å drive forbikjøringer. Det var en slik bil som meide ned Juan Antonio Flecha i går.

VG har hatt to biler under årets Tour de France. Den ene har hatt blått klistremerke, den andre har hatt grønt. For å få grønt klistremerke er man avhengig av å låne en internradio til bilen. Gjennom denne får man klare beskjeder om når man kan kjøre forbi ryttere – og når man ikke skal gjøre det.

Bloggen fortsetter under bildet!

BLÅTT KLISTREMERKE: VG Netts Tour-bil. Foto: Anders K. Christiansen

BLÅTT KLISTREMERKE: VG Netts Tour-bil. Foto: Anders K. Christiansen


Det var denne regelen den franske TV-bilen brøt så det sang i går kveld: Rittledelsen la ned forbud mot forbikjøring, men sjåføren tok seg til rette. Det kostet ham jobben som Tour de France-sjåfør. Fullt fortjent, er gjengs oppfatning blant rytterne her i Frankrike.

Det er ikke bare i løypa at kaoset råder. I går var det langt verre etter målgang. De ulike lagbussene hadde parkert ei en trang gate en 500-600 meter etter målstreken. Så trangt var det, at jeg med egne øyne så hvordan en person ble slept ut av rullestolen sin, for ikke å bli hektet fast i en Liquigas-buss.

Minuttet senere opplevde journalisten ved siden av meg at en følgebil regelrett kjørte over den ene foten hans. Og om det skulle være noen tvil: Han sto allerede helt inntil en husvegg. Og han hylte.

Thor Hushovd forsvant for meg i gårsdagens kaos. Flere titalls journalister som ventet en time på Johnny Hoogerland returnerte også uten egne sitater fra ulykkesfuglen. Kaoset rådet. Komplett kaos.

Men så er det noe med det: Tour de France skal også være kaos. Så lenge det ikke går på sikkerheten løs, vel og merke.

Garmin-sjef Jonathan Vaughters twitret følgende i går kveld: «Professional cycling is brutal and beautiful. It cannot be one without the other».

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Anders K. Christiansen | 8. juli, 2011  

Har det klikket for oss?

ENDELIG: Edvald Boasson Hagen tok sin første etappeseier i Touren i går. Foto: Scanpix

ENDELIG: Edvald Boasson Hagen tok sin første etappeseier i Touren i går. Foto: Scanpix


«Norge flipper ut etter Tour-suksess».

Det skrev danske Ekstra Bladet i går kveld.

Avisen hadde merket seg hvordan Christian Paasche brølte noe sånn som «Vi EIER sykkelverden» idet Edvald Boasson Hagen syklet først over målstreken i går. Han var ikke den eneste som lot seg rive med.

Normalt noenlunde nøkterne norske journalister i målområdet kostet også på seg en knyttet neve og et stille «YES!» da 24-åringen tok sin første seier i Tour de France. Fordi det var så inderlig fortjent. Og fordi alle har ventet på Edvalds første triumf i verdens største sykkelritt.

Nordmannen roper ikke høyt, han har ikke for vane å skjelle ut konkurrentene sine. Han svarer på det han blir spurt om. Ikke noe mer. Enkelt og greit. Etter seieren i går var det likevel tydelig å se hvor glad gutten var.

- Dette er stort! gliste han til foreldrene sine da de tre endelig møttes utenfor bussen til Sky.

Jeg snakket med Dave Brailsford fire timer senere. Han uttrykte seg på følgende måte:

- Eddie er ikke den mest opprømte personen jeg har møtt, men han er nok mer opprømt nå enn jeg noen gang har opplevd ham.

Enkelte utenlandske sykkeljournalister tok kontakt med meg og spurte hva slags type Edvald er. De lurte på hva han drev med på fritida, når han begynte å sykle og hva slags rytter han blir i fremtiden.

At han aldri har vært superfascinert av sykkelsporten selv, får mange til å smile.

Én av journalistene lo da jeg fortalte historien om hvordan Edvald for noen år siden kikket ned på sykkelrammene til de han pratet med underveis i rittet. Der står nemlig navnet på rytteren klistret fast.

På pressekonferansen etter seieren i går, fikk nordmannen spørsmål om hva slags forbilde Thor Hushovd har vært for ham da han var yngre. Svaret startet med humring fra Boasson Hagen selv:

- Jeg har egentlig aldri sett så mye på sykkel…

Jeg avslutter med å vise til kollega Truls Dæhlis kommentar i papirutgaven av VG i dag. Der skriver han blant annet om hvordan Boasson Hagen er «en gave sendt fra oven for norsk sykkelsport». For når Thor Hushovd går løs på slutten av sin karriere, hindrer gårsdagens triumfator et vakuum ved å være i startfasen av sitt profesjonelle sykkelliv.

Poenget er godt.

Og da er det vel ikke rart at vi flipper ut?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Eldre innlegg »

Kategorier

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00